Tenk at han lå i en skål på Riksen!

Påsken er over og påskeeggene med alt smågodtet er tømt. Jeg er sikker på at jeg har lagt på meg en kilo eller to bare på grunn av alt godteriet vi klarte å få i oss i løpet av denne påsken, så nå må vi stramme inn slik at jeg ikke blir rundere enn nødvendig. Jeg har tross alt et bryllup å tenke på også! Kjolen må jo passe! Så nå får Mikkel masse sunt fett, grønnsaker, frukt, rent kjøtt og alt det gode han har godt av for sin utvikling av kropp og hjerne. Påsken hadde vi tenkt til å tilbringe i skogen med lange turer da det var så mange fine solskinnsdager rett før ferien, men der vi var snødde det så fælt at det ble kun en langtur på ca 6,5km og så måtte vi gå turer hjemme i stedet. 

 Gikk fra dette nydelige været før påsken til...

 ...dette i påskeferien. Var liksom ferdig med snø vi...

Tiden går så fort nå med bryllupsforberedelser, bursdager, helligdager og planlegging av svangerskapspermisjonen. Jeg vet nesten ikke hva jeg skal tenke om at det kun er ca. 43 arbeidsdager igjen! Det er rart å ha en arbeidshverdag der noe av fokuset er at jeg må komme à jour og få skrevet ned all den tause kunnskapen jeg har opparbeidet meg i løpet av litt over ett år på denne arbeidsplassen, slik at vikaren slipper å bruke mye tid på og lete etter kontakter eller informasjon. Jeg gleder meg til å gå hjemme med Mikkel og oppleve alt som hører til barselstiden, men det blir også trist å være borte fra de fine kollegaene mine ett helt år! Kollegaer som har fulgt hele vår prosess og gleder seg med meg for hver gang magen popper litt mer ut, og snakker med meg om både fødsler, barselstid, navn og er en støtte i hverdagen. De er så fine! <3 

Nå er jeg 26+3 uker gravid og det går mot slutten av det andre trimesteret. Små glimt av panikk over at jeg faktisk må føde for at vi skal møte gutten vår dukker opp, men jeg trøster meg med at jeg ikke kommer til å dø. Jeg har sagt det før at vi er heldige som bor i Norge, og vi har et fantastisk helsevesen som jeg vet at vil ta vare på meg når den tiden kommer. Tanker rundt hvordan det vil bli for hundene at det kommer et nytt medlem i flokken er her, men vi er trygge på at de vil håndtere det godt da de hittil har behandlet meg veldig fint. De tråkker ikke på meg lenger, men hopper over eller koser inntil meg. Tror at de forstår mer enn det vi kan se. 

 24 uker

 25 uker

 26 uker

 

Redebyggingen har begynt med barnevogn som er bestilt og bilsetet er i hus. Vi har landet på hvilken stellekommode vi vil ha og lekegrinden er skrudd sammen og står på barnerommet enn så lenge. Tante har ringt meg og spurt om vi vil låne vuggen alle vi søskenbarna har ligget i, og det vil vi selvfølgelig! Jeg nektet å ligge der, men vi får håpe at Mikkel ikke er like sta og egen som meg og vil ligge der. Strikkingen av klær til høsten og vinteren er også i gang.

  Påskekos med minipavlova, koffeinfri kaffe og fuglemammas omslagsbody til Mikkel

Enn så lenge nyter han tilværelsen og turner rundt i magen jevnt og trutt gjennom dagen. Han takker for maten med en liten dans og det er showtime da jeg skal sove. Vi kan til og med se bevegelsene utenpå magen nå. Hele magen hopper og popper :D 

 

 

Denne uken har jeg vært både hos jordmor og 3D ultralyd. Hos jordmor lå han på tvers og for lite i ro til at hun fikk målt hjertelyden godt nok. Hver gang hun fant hjertelyden kjente jeg en bevegelse i magen og så forsvant lyden. Han lekte katt og mus med jordmor, og vi får håpe at det ikke er et tegn på at han er en liten sta gutt, men heller en moroklump som sin far. På ultralyden fikk vi en bekreftelse på at alt stod bra til og at han nå veier ca 928 gram. Det viser seg at han fortsatt er en gutt da vi tydelig så en pung mellom beina. Mikkel lå akkurat slik som jeg pleier å ligge i senga, med armen foran brystet og ansiktet og gjemte seg. Allikevel fikk vi noen fine bilder, og da jeg bladde gjennom alle bildene og videoene vi fikk med oss hjem kjente jeg klumpen i halsen og tårene i øynene. Tenk at han vokser inni meg og skal komme ut som et lite menneske. Tenk at den lille gutten vår har ligget i en skål i skapet på Rikshospitalet. Tenk at han var gullegget som utviklet seg perfekt og ble satt inn i meg 4.november. Tenk at vi følte at alt håpet var ute i oktober 2015 og nå skal vi få møte vårt lille mirakel om +- 100 dager. Det er bare til å bli rørt og gråte av. I tillegg sa jo mammahjertet mitt at han er den vakreste i hele verden av de barna jeg har sett ultralyd bilde av, og jeg syntes at han var en god blanding av både meg og Stuten. Spørsmålet om han får min families nese eller Stutens nese er foreløpig det store spørsmålet, da den tydelig kom frem til tross for at han gjemte seg godt. 

 

 Flere som synes han ligner på Stuten her? Eller er det bare jeg som synes det?

 Gjett om dette skal opp på veggen i stua. Elsk!

 

Mai nærmer seg og med det håper jeg at varmen snart kan komme. Det ser ut som om det blir nydelig vær her i dag, så jeg håper dere kommer dere ut på tur med venner, familie, hunder, gjør klart hus og hage til våren og sommeren eller bare nyter finværet. Jeg skal i hvert fall utnytte muligheten å komme meg ut i skogen med de to firbeinte bestevennene mine ;)

Kløna

#IVF #ICSI #Ufrivilligbarnløshet #Ønskebarn #Gravid #Graviditet #Ultralyd #Familie #Personlig #Påske #Assistertbefruktning #Mirakel

Én kommentar

kreativemeeg

22.04.2017 kl.10:45

For en spennende tid du har forran dig :)

Skriv en ny kommentar

Kløna og Stuten

Kløna og Stuten

28, Sarpsborg

Et par som har gjennomgått IVF med ICSI og fått en liten ICSIgutt <3 Ellers opptatt med rallylydighet og to staffordshire bull terriere :)

Kategorier

Arkiv

hits